Såner kirkekor i St. Petersburg

Såner kirkekor i St. Petersburg

publisert: 01. Juni 2017
Tidlig i årets øvingssesong begynte planleggingen av det som skulle bli en storslått reise for et lite kor. Tonene på torsdagskveldene fikk farge av forventning. Kirkerommet lysnet litt ekstra da vi fikk vite hvor vi skulle dra: St.Petersburg i Russland! Aldri før hadde koret vært ute og reist. Med lang og variert erfaring fra reiser til Russland tok kormedlemmet Reidun Olstad fast grep om organiseringen sammen med dirigenten, motivatoren, pianisten/organisten og stemmepedagogen vår Tatiana Grushina som jo kommer fra det store landet i øst. Dessverre fikk ikke Reidun blitt med oss, men John Olav Kjærvik som hele tiden hadde vært del av samarbeidet, tok over ansvaret hennes gjennom turen. Vi reiste fredag 28.april og kom hjem med øynene og tankene fulle av inntrykk den 1. mai.
17 personer reiste og 17 kom hjem. Dirigent, korsangere og ektefeller utgjorde en morsom og vital gjeng. I god tid ble visum innvilget og vi møttes hos Reidun og mannen hennes Knut for å lære om landet og byen før reisen. Allerede i minibussen med en ung og imponerende kunnskapsrik kvinnelig guide fikk vi vite mer. Svære avenyer, enorme palass, digre skultpurer av forgagne helter, som for eksempel den «dansende Lenin», skapte sukk i bussen.
Såner kirkekor i St. Petersburg Den "dansende Lenin"

 

Det skal visst finnes to typer mennesker i den over 5 millioner store byen: St.Petersburgere og Leningradere. Byen ble grunnlagt av tsar Peter den store den 27. mai 1703. Den var hovedstad i det russiske keiserdømmet i mer enn to hundre år. Før dette svensk. Den Svenska Kyrkans plass i befolkningens liv kan man nok tenke seg var stor, men etter den russiske revolusjonen i 1917 forsvant den «under jorden», slik som den russisk-ortodokse kirken også måtte. Selve kirkebygget ble omgjort til gymsal. Kirkene ble i stor skala og fart ryddet og endret til lager, gymsaler og staller; ubrukbare og uønskede for tilbedelse og samling. Da vi allerede fredag kveld besøkte den svenske kirken, var sporene etter en mismodig tilværelse fremdeles klart synlige som oppmalte rammer på gulvet for ballspill. Men koret vi traff sang uanfektet og klokkeklart. Damene hadde hatt den samme dirigenten siden de gikk på musikkskolen som småjenter, ved siden av den ordinære. Nå hadde de selv små barn. De sang salmer, folketoner og klassisk musikk for oss og vi ble overveldet av kraften i stemmeprakten og samstemtheten.
Såner kirkekor i St. Petersburg Damekoret i den svenske kirken

 

I kirken var det omtrent 18 ulike menigheter som nå holdt til. Søndagen skulle vi synge under gudstjenesten. Som vi hadde gledet oss! Og med stor tiltro til at vi hadde øvd tilstrekkelig gjennom vinterkveldene, svingte Tatiana oss i gang med en serie bidrag under hele messen.
Såner kirkekor i St. Petersburg Vi synger i den svenske kirken i St. Petersburg

 

Presten som ledet gudstjenesten kom jevnt og stadig langveis reisende fra Åbo og hadde russisk-svensktalende kirketjener som simultanoversatte hele liturgien. Slik praktiserte de og skapte høytid der ballene før hadde stoppet i gulvet og tilrop til kamp hadde runget under taket.
Såner kirkekor i St. Petersburg Prest og kirketjener i den svenske kirken

 

Gatene vi gikk i drømte på en måte fremdeles om en tilværelse som ikke ennå helt var tapt, ennå ikke funnet. Båtene på de mange, brede elvene i det som kalles «Russlands Venezia» gled stille forbi oss der vi fant veiene hjem på kveldene. En og annen ensom figur kikket skrått og sakte på oss, andre strenet forbi i den kanskje mest vestlige byen i Russland. Gatemusikanter spilte der folk vandret mellom smale gater, uendelige avenyer og 5 og 6 etasjes palass som hadde funnet nye bruksområder som boliger eller «kommunalkas» etter revolusjonen. Fremdeles bodde over halvparten av byens befolkning i den gamle overklassens representasjonshjem. Mange ønsket ikke å friste tilværelsen i blokkene som ble bygget utenfor byen. Slik så det ut da vi fløy inn for landing:

Såner kirkekor i St. Petersburg

 

Vi så store arbeider som var i gang på veger, jernbaner og hus for å skaffe arbeid og bolig, transport og handel. Vi så også hvordan russerne og byens befolkning hadde vernet om kunstskatter under krigen og nå stolt viste dem frem. Vi så parker som var uendelige ved St.Petershof, kunstferdig anlagt av fagarbeidere fra hele Europa og Russland. I enden av Finskebukta i slutten av april, en dag det regnet horisontalt og vindene nærmest kastet seg over oss i brøl, var det likevel ikke været vi mistet pusten av. Det var den prakt enkelte har nytt, og det slit som har ligget bak hos de mange, som slo luften ut av oss. Som diktere har skrevet før: Hvor enkle virker ikke våre hjemlige trakter i slike omgivelser. Hvor liten blir en ikke i møte med den åndskraften og håndkraften som har formet og bevart slike kunstverk. Likevel var det med en viss uro vi vandret gjennom rom etter rom kledd med den tykkeste silke på veggene, gull på ornamenter, malerier i alle tak, krystall, speil og intarsia.

Såner kirkekor i St. Petersburg St. Petershof

 

Da vi kom til Blodskirken og Isak-katedralen inne i selve byen, fikk kunstferdigheten et annet uttrykk og et annet underlag. Fremdeles kunne ikke inntrykket vike av at vi ble små, men lille Såner kirkekor er vant til det! Fargeprakten utvendig og de karakteristiske spirene på Blodskirken, kunne vi se allerede til frokost! Friske og opplagte, blide og forventningsfulle hver eneste nye dag i den slående vakre byen, kunne vi altså bare kikke ut av vinduet i frokostsalen og se selveste Blodskirken! Blodskirken i St. Petersburg ble bygd til minne om stedet der tsar Aleksander 2. ble dødelig såret av en bombe 13. mars 1881. I 1907 var bygningen og det enorme utsmykkingsarbeidet ferdig. 7500 m2 mosaikk i marmor og halvedelsteiner pryder veggene. Fra september 1941 til januar 1943 var byen beleiret av Nazi-Tysklands styrker. I den perioden ble Blodskirken brukt som grønnsakslager og senere som likhus. Etter krigen fikk et lokalt teater tillatelse til å bruke bygningen til kostyme- og kulisselager. I 1980 begynte en omfattende restaurering av kirken. I 1997 kunne bygningen endelig åpne dørene for offentligheten, riktig nok som museum, ikke som kirke.

Såner kirkekor i St. Petersburg Frokostutsikt til Blodskirken

 

Det var tett program alle dager, men da vi kom til Isak-katedralen senket vi alle skuldrene, pustet ut i frihet og hadde nok også senket blikket for skjønnheten hvis det ikke var for pryden og prakten i alle hvelvingene. Her er det en due som er montert helt øverst i den største hvelvingen. Den ble tatt ned under krigen og satt opp igjen senere.

Såner kirkekor i St. Petersburg Et glimt av prakten i Isak-katedralen Såner kirkekor i St. Petersburg Blide korister og ektefeller i Isak-katedralen

 

Lørdagskvelden småløp vi for å rekke ballettforestilling! Til og med en intrigant kjærlighetshistorie med svært dramatisk endelikt rakk vi. Men da var i grunnen også kvelden og dagen slutt for futt og fart. Guiden vår viste stor profesjonalitet og vennlighet når vi på slutten av dagen og før ballettforestillingen besøkte Vinterpalasset. Eremitasjen er et statlig museum i St. Petersburg. Det er et av de største og eldste museer for kunst- og kulturhistorie i verden, etablert i 1764 av Katharina den store. Den enorme eremitasjesamlingen strekker seg over seks bygninger, hvorav Vinterpalasset er den mest kjente. Kunstsamlingen inneholder blant mye annet arbeider av Michelangelo, Leonardo da Vinci, Rubens, Rembrandt, Monet, Rodin, Renoir, van Gogh, Gauguin, Picasso og Matisse.

De russiske kronjuvelene har også sin plass i samlingen sammen med Fabergés berømte juvelkunst. Eremitasjen inneholder også verdens største samling av gammelt gull fra Øst-Europa og Vest-Asia.

Samlingen i Eremitasjen består av mer enn 3 millioner gjenstander. Det er helt umulig å se alt på noen timer, noen dager. Noen uker kan kanskje hjelpe
Såner kirkekor i St. Petersburg Vinterpalasset

 

Mandag reiste vi. I Norge er 1.mai en stor dag, og i tidligere Sovjet var det jo den største. I dagens Russland og dagens St.Petersburg var nok forberedelsene til 9.mai, deres frigjøringsdag, en viktigere markering. 1 million mennesker var låst inne i byen i krigens dager. Opptakten til markeringen var det siste vi så av en storslått by.

Vi er takknemlige for å ha opplevd dette med dirigenten vår. Da Reidun traff oss igjen etter reisen spurte hun hva som hadde vært finest. Det er ikke til forkleinelse for det arbeidet som ligger bak kunsten og byggverkene at svaret likevel ble: Samværet-.

Såner kirkekor i St. Petersburg Snart 9. mai!

 

For Såner kirkekor: Hege M. A. Næss

Kilder: snl.no og wikipedia.no

Copyright 2017 Den norske kirke – Vestby prestegjeld.

Telefon: +47 64 98 00 88

Ansv. redaktør: Anne-Cathrine Christiansen-Aas

Web-redaktør: Torbjørn Aas

Powered by Cornerstone