Garder kirkested

Garder kirkesteds historie.
publisert: 29. Oktober 2009
Av Arne Eriksen

 Kirke i Garder i den eldste kristne tid

Garder kirkestedMadonnaskulpturen Maria med barnet, antagelig et lübeckerarbeid fra begynnelsen av 1500­-årene. Den har hatt sin plass i begge de to eldste kirkene i Gar­der, men oppbevares nå i Oslo bispegård.Etter at kong Olav den Hellige hadde fullført sitt kristningsverk i vårt land - og falt i slaget på Stiklestad i 1030 - ble det etter hvert reist kirker rundt om i byer og bygder i Norge. En kjenner ikke til hvordan den eldste kirken i Garder så ut, men sikkert er det at det fantes kirke i Garder på 1300-tallet. Dette fremgår av oslobispen Eystein Aslaksons"Røde bok", som var (og er) en detaljert oversikt over alle jordeiendommer som helt eller delvis hørte inn under kirkene i Oslo bispedømme i 1390-årene. Her kan vi lese at deler av bl. a. "Prestrudi" og "Drymbarudi" (Presterud og Drømmerud) den gang hørte inn under "Gardha kirkia i Hofuæima dale.' Hofuæima dale (Hovimbdalen) er det gamle oldnorske navnet på Garder. Dette gir grunn til å anta at kirken i Garder var reist før svartedauen (1349), fordi kirkebyggingen lå nede i det utarmede landet i perioden etter farsotten. Kirken ble vigslet til St. Laurentius på datoen 6. november - men nøyaktig årstall mangler altså. Som det står i Røde bok: "Gardha kirkia Sancti Laurencij dedicacio sexta die mensis Nouembris." Laurentius var diakon i Roma, og ble brent til døde på 200-tallet. Garder kirke var i norrøn tid sognekirke, d v s selvstendig hovedkirke som skulle ha sin egen prest. Gården Presterud var etter navnet å dømme prestegård i Garder. Men prestesituasjonen var nok noe varierende, og det ble etterhvert vanskelig for den vesle bygda å fø presten sin. I 1426 ble sognet betjent vekselvis av prestene i Hobøl og Vestby, idet de delte på "Kaldets ringe Indkomster". Etter reformasjonen (1536) ble Garder kirke annekskirke. Fra denne gamle kirken er det bevart en madonna-skulptur som nå er ca 500 år gammel. Denne befinner seg i Oslo bispegård.
 
Ifølge et gammelt sagn lå den eldste kirken i Garder litt lenger syd enn den nåværende, på et sted der det tidligere hadde vært et hedensk gudshus, et hov. Sagnet forteller at kirken en natt på forunderlig måte ble flyttet til det nåværende kirkestedet. Kanskje hadde man en oppfatning av at det gjaldt å ta avstand fra den gamle hedenske Åsa-troen, og at den gamle kirkens plass lå for nær stedet hvor det tidligere gudehovet hadde stått?
 
Ny kirke tidlig på 1600-tallet.
Garder kirkestedDenne tegningen viser hvordan 1600-talls-kirken må ha sett ut. Kirken lå øst-vest, med det smalere koret mot øst og hovedinngang fra vest (vestportalen). Kirken var forholds­vis beskjeden av størrelse. Detaljer vedrø­rende vinduer o.a. er ikke kjent.Da man kom så langt som til 1600-tallet, var middelalderkirkens dager talte, og det ble bygget ny kirke i Garder. Denne kirken går gjerne under betegnelsen "den eldste tømmerkirken i Garder". Den hadde en forholdsvis enkel konstruksjon, og lignet den samtidige kirken i Såner, men var mindre enn denne. Ved hjelp av rekonstruksjoner på grunnlag av arkivopplysninger har en kunnet danne seg et bilde av hvordan denne kirken må ha sett ut (se tegning). Det var bare sydveggen som fikk bordkledning fra først av, ikke de andre veggene. Tømmerveggen mot nord tok etter hvert skade. Midt på taket var det en liten tårnoppbygning, en takrytter hvor det hang to klokker. Tauene fra klokkene hang ned gjennom bjelkene og ned mot kirkegulvet, hvor ringeren stod. Taket var tekket med tjærebredde spon inntil 1680, da det ble lagt tak av teglsten. I en gammel innberetning heter det: -"Ladet aftage det gamle oc forraadnede Spaantagbaade over Kiercken og Sanghuuset, forbedred med 200 nye Granbord, der næst gandscke nye Legtning for Tagsteen, som Sognepresten, hr Peder Jenszen Pharoe dertil forenet." Ellers var reparasjon av kirkebygningen en stadig tilbakevendende sak. I 1714 måtte det ny bordkledning til, og nå tok de også med nordveggen: - "Kiercken med gandscke ringe vrage Bord paa den søndre Side er nu tillige med nordre Side, som leke nogen Tiid har været klæd, klæd med gode nye Furu Bord." Kirken hadde også sunket noe ned i grunnen, og måtte veies opp på østre og nordre side, som var "aldeelis nedsied". Hele kirkehuset var i det hele tatt skrøpelig. "Det svinget og skalv når ringingen foregikk", og menigheten var mang en gang redd for å få klokkene og det hele i hodet.
 
Garder kirkestedDøpefonten sone er bevart .fra 1600-tallskirken. Til venstre: Gar­der kirkes døpefont fra 1881.1600-tallskirken fikk altertavle i 1626. Den forestilte nattverdens innstiftelse. Samtidig fikk kirken nye stoler, "ettersom till Forne ingen Stolle, men løze Planker i Kircken haver werrit." Det skal ha vært mulig å stue inn inntil 90 mennesker til gudstjeneste. Den gamle døpefonten fra denne kirken er bevart, og er jo et virkelig klenodium. Den befant seg i en del år på Drømmerud, men er derfra gitt tilbake til Garder kirke. Kirken ble betydelig renovert i 1745, og kanskje også noe ombygget, men dette siste er uklart.
Etter reformasjonen i 1536 eide Kongen (Kronen) kirkene i Norge. I 1723 ble Garder kirke kjøpt av daværende sogneprest i Vestby, Poul Rødder. Sogneprest Rødder fikk skjøte av kong Frederik IV på alle tre kirker i Vestby for en sum av 870 riksdaler, men måtte ut med hele 8000 riksdaler for å få dem i skikkelig stand. Senere hadde Garder kirke mange private eiere, og en rekke gårdeiere i Vestby satt med kirken i tur og orden inntil den ble solgt for 200 spesidaler til Vestby kommune fra 1. januar 1877 etter avtale med daværende eier, skipsfører Carl Gustav Andreassen, som også eide gården søndre Hestvedt. På dette tidspunkt var det avgjort på tide at det gamle kirkehuset fikk avløsning. Det dryppet fra tak, det blåste fra åpninger ved dører og vinduer, og det kunne hende at alterlysene blåste ut. Sogneprest Schancke klaget over at han fikk snø fykende over seg på prekestolen. Hans medhjelper, Sven Oksane, måtte en gang tette en vindusglugge med hatten sin. Den unge stiftskapellan Peter Bredal ble en pådriver for bygging av ny kirke i Garder.
 
Garder nye kirke fra 1881Garder kirkestedNye Garder kirke fra 1881
Det ble byggmester Andreas Keitel som fikk oppdraget å bygge Garder nye kirke - for 11500 kroner. Sogneprest Harboe skrev i sin dagbok 23. januar 1881: "Forrættede for sidste Gang i Garder gamle Kirke." Det var en bitterlig kald dag, den hvite pusten stod rundt folkene i kirkebenkene. Der var ingen ovner! Men det var likevel tårer i øynene hos forbipasserende da håndverkerne begynte å rive kirken allerede dagen etter. Men så opprant datoen 20. desember 1881 - innvielsesdagen for den nye kirken. Hans høyærverdighet biskop Carl Peter Parelius Essendrop ledet hele høytideligheten, frem til innvielsesordene: -"Saa erklærer jeg denne Kirke med alt som hører den til, viet og helliget til Guds Ære og Hans Menigheds Opbyggelse i troen paa Jesus Kristus - - -" Allerede uken etter var det bryllup i Garder kirke. Bruden var den 28-årige Charlotte Julie Ransdatter Garderbråten, og brudgommen styrmann Mikal Antonsen. Garder kirke er reist på en grunnmur av granitt, og er kledd utvendig med hvitmalt staffpanel. Den har tre spissbuede vinduer på hver langside. Takene er tekket med skifer. Øverst på klokketårnet rager en høy 8-sidet platebeslått hjelm med spir og kule - og en vindfløy med årstallet 1881. Altertavlen er en kopi av Adolph Tidemands "Kristus i skyen". Den ble skaffet til veie ved at bygdens kvinner skillinget sammen 400 kroner. Sogneprest Lars Kjørsvik skrev ved Garder kirkes 70 årsjubileum i 1951: -"Slik som kirken nu står, må den betegnes som et sjeldent vakkert gudshus. Den er i særlig grad omfattet av kjærlighet av menigheten og har en sentral plass i folkets liv."
 

(Se også jubileumsartikkel i Vestby menighetsblad nr. 4/2006 skrevet av Jarleif Nordheim. PDF-utgave av bladet finner du i menighetsbladarkivet vårt.)

Copyright 2017 Den norske kirke – Vestby prestegjeld.

Telefon: +47 64 98 00 88

Ansv. redaktør: Anne-Cathrine Christiansen-Aas

Web-redaktør: Torbjørn Aas

Powered by Cornerstone